
Et unikt løft for kompetanse
Det er godt dokumentert at regionen vår har store utfordringer med å rekruttere arbeidskraft og kritisk kompetanse. Det er bakteppet for at nær ti bedrifter garanterer mer enn 50 læreplasser - innen alt fra helse og oppvekst, bygg og elektro, salg og service til naturbruk og tekstil.
Dermed får elevene betalt praksis fra dag én – og etter fire år har elevene fagbrev, og bedriftene tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Slik kan vi legge til rette for enda større verdiskapning i regionen.
Attraktive lokalsamfunn
KNNs viktigste oppgave er å styrke næringsutviklingen på Nordmøre og å jobbe for at regionen blir et attraktivt sted å bo og flytte til. Vi jobber sammen med bedriftene lokalt, og vi har tett dialog med kommunene i arbeidet. I dette puslespillet er videregående utdanning en viktig brikke. Skal vi lykkes, trengs det godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor – og at vi bygger bro mellom utdanning og arbeidsliv.
Her har næringslivet klart å snu trusselen om nedleggelse til en mulighet for fremtiden. Lykkes vi med Tingvollmodellen, kan det bli et verktøy for omstilling av videregående opplæring i andre områder med store avstander og lave befolkningstall.
Tingvollmodellen kombinerer tradisjonell undervisning, yrkesopplæring ute i bedriftene og fleksibel etter- og videreutdanning. Det betyr at elevene kan velge mellom treårig videregående utdanning innen studiespesialisering og idrett eller fireårig yrkesfaglig utdanning, hvor de har to dager på skolen og tre dager ute hos bedrift.
I tillegg til at næringslivet nå garanterer mer enn 50 læreplasser, er det også inngått en avtale med Norges Fagakademi, som vil legge et desentralisert fagskoletilbud innen redesign, søm og tekstil til Tingvoll. Tilbudet er nett- og samlingsbasert og er allerede støttet av Sparebanken Møre. Det blir i så fall det første i fylket – og det passer som hånd i hanske med tekstilklynga i Tingvoll.
En mer fremtidsrettet modell
Tingvollmodellen er et mer fremtidsrettet forslag for drift av skolen, som både gir elevene et bedre tilbud og som sparer fylkeskommunen for kostnader sammenlignet med det som skisseres i en eventuell avviklingsfase.
Næringslivet forstår at norske kommuner og Møre og Romsdal fylkeskommune har tøffe økonomiske prioriteringer foran seg i årene som kommer. Den modellen næringslivet foreslår, gir betydelige kostnadsreduksjoner for fylkeskommunen sett i forhold til deres egne tall for den foreslåtte avviklingsfasen. Og det viktigste er at Tingvollmodellen svarer både til næringslivets kompetansebehov og fylkeskommunens kompetansestrategi.
I et lengre perspektiv handler dette om mye mer enn penger. Det handler om utviklingen av regionen, om attraktive lokalsamfunn, om et fremtidsrettet skoletilbud, om tilgang på arbeidskraft og kompetanse. Og om befolkningsgrunnlag – om skatteinntekter.
Vi synes det er imponerende å se hvordan næringslivet på rekordfart har skapt mer enn 50 nye læreplasser. Mobiliseringen er et tydelig signal om hvor viktig skolen er for lokalsamfunnet og regionen.
Skal vi skape vekst som varer og bygge et attraktivt Nordmøre, bør vi gi Tingvollmodellen et forsøk. Det fortjener vi som region. Og det håper vi at fylkeskommunen som den regionale utviklingsaktøren vår, også anerkjenner.