Det er så inderlig synd at reiselivsnæringen møter så urettmessig mye kritikk

I en årrekke har reiseliv vært en strategisk satsing for Tromsø. Det er godt dokumentert i samfunnsplaner, næringsplaner og reiselivsstrategier. Ambisjonene har vært tydelige: Vi skulle utvikle en sterk reiselivsnæring. Og det har vi klart.

Tromsø har blitt en internasjonal destinasjon. Reiselivet skaper arbeidsplasser, aktivitet og betydelige skatteinntekter til kommunen. Det gir grunnlag for tilbud og infrastruktur som også kommer innbyggerne til gode. Dette er ikke en utvikling som har skjedd tilfeldig. Det er resultatet av villet politikk over tid, og av et næringsliv som har tatt risiko, investert og levert kvalitet.

Verdien av reiselivet

Tromsø er en by med en stor offentlig sektor. Nettopp derfor er det avgjørende at vi også heier frem og utvikler det private næringslivet som skaper verdier, arbeidsplasser og skattegrunnlag. Reiselivsnæringen er et godt eksempel på nettopp dette, og det er så inderlig synd at næringen møter så urettmessig mye kritikk.

Reiselivsnæringen sysselsetter mange. Mange unge får sin første jobb i reiselivsnæringen. Her lærer de service, salg, språk og økonomi. Dette er kompetanse som tas med videre i deres karrierer, og inn i andre næringer. For mange med internasjonal bakgrunn er reiselivet også inngangsporten til det norske arbeidslivet. Her lærer de språk og bygger erfaring som gjør det mulig å gå videre til andre bransjer. Dette er gull verd for Tromsøregionen, som har en stor og voksende utfordring med mangel på arbeidskraft – i alle bransjer.

Den kraftige veksten i flytilbudet de siste årene er i stor grad drevet av reiselivet. Det gjør Tromsø mer tilgjengelig. Ikke bare for turister, men også for næringsliv, investeringer og rekruttering. Det styrker oss som vertskapsby, men også som bosted og arbeidsmarked.

Reiselivet er med andre ord ikke en isolert næring. Det er en motor for utvikling i hele regionen.

Manglende fysisk tilrettelegging

Samtidig er det åpenbart at én ting har hengt etter: den fysiske tilretteleggingen. Det mangler ikke planer i Tromsø. Men i den kanskje viktigste planen av alle – kommuneplanens arealdel – er reiselivet nesten ikke tatt med. Det er her kommunen bestemmer hvordan arealene våre skal brukes, og dermed legger føringer for hvordan byen faktisk fysisk kan utvikles.

Når vi ikke har tatt høyde for den utviklingen vi selv har ønsket, får det konsekvenser. Det har i praksis blitt planlagt for en by med rundt 80.000 innbyggere, men uten å ta høyde for at vi får besøk. Det er som å invitere til middagsbesøk uten å ha plass rundt bordet.

Utfordringene vi nå diskuterer handler derfor i stor grad om helt grunnleggende forhold: besøksforvaltning, tilrettelagte utsiktspunkter, toalettfasiliteter, trafikksikkerhet og overnattingskapasitet.

Vi er enige om at det mangler.
Vi vet hva som mangler.
Vi vet hvor det mangler.
Dette er ikke kompliserte spørsmål. Det må bare gjøres. Just do it.

Nå må vi få fart på gjennomføringen

Det er bred enighet om at vi trenger bedre regulering og tydeligere rammer på mange områder – blant annet i opplevelsesnæringen, boligmarkedet og i trafikken. Det er viktig å understreke at dette er noe næringen selv etterspør. Seriøse aktører ønsker forutsigbarhet, kvalitet og like konkurransevilkår.

Og så er det de helt grunnleggende tingene:
Vi trenger flere toaletter. Nå.
Vi trenger bedre tilrettelegging på utsiktspunkter og utfartsparkering.
Mange har veien som arbeidsplass, og økningen i uerfarne leiebilsjåfører skaper farlige situasjoner både for yrkessjåfører, Tromsøværinger og turister. Her må det komme tiltak nå.

Dette er ikke store, prinsipielle spørsmål. Det er praktisk politikk. Det er heller ingen grunn til å vente på et fremtidig besøksbidrag for å få det til. Reiselivet bidrar allerede med betydelige skatteinntekter til kommunen. Da bør det være mulig å prioritere helt nødvendige tiltak. Mange av dem kan også finansieres gjennom brukerbetaling.

En bedre versjon av Tromsø

Tenk hvis vi faktisk gjør dette riktig. Vi kan bli en by der de mest besøkte stedene er trygge, godt tilrettelagte og oppleves som kvalitetsarenaer, både for de som bor her og de som besøker oss. En by der det er tilstrekkelig med toaletter og nødvendig infrastruktur der folk faktisk er, og hvor dette oppleves som en selvfølge, ikke en mangelvare.

Vi kan være en by der trafikken fungerer, fordi vi har tatt på alvor at økt trafikk krever både bedre løsninger i kollektivtrafikken, og ved bilutleie. En by der opplevelsesnæringen er regulert på en måte som sikrer kvalitet, seriøsitet og gode opplevelser, til beste for både gjester og lokalsamfunn. Og ikke minst - en by med et velfungerende boligmarked.

Vi kan bli en by der turismen ikke oppleves som et problem, men som en ressurs som er godt håndtert. Der innbyggerne kjenner stolthet, ikke frustrasjon.
Dette er ikke en urealistisk visjon. Vi har allerede gjort det vanskeligste: Vi har skapt etterspørselen.

En moden næring krever moden politikk

Reiselivet i Tromsø er ikke lenger i startfasen. Det er en moden næring med stor betydning for byen og regionen. Da holder det ikke lenger med gode strategier og ambisjoner. Nå må det leveres på gjennomføring.
For én ting er sikkert: Vi har lykkes.

Og vi vet hva som må gjøres nå. Så la oss gjøre det. Just do it.